Ingrid Olava synger "Her Kommer Vinteren".

Når noen fjøler, en pakke skruer og litt lim kan kalles et møbel.

Rart det der med møbellkjøp. Man stikker innom en møbelforretning for å kjøpe seg en kommode, en seng eller f.eks en bokhylle, og får med seg hjem en flat pakke med noen fjøler, ørten skruer i forskjellige størrelser og ymse annet tilbehør. Noe som langt i fra ligner på det møbelet en trodde en kjøpte. Skulle meldt inn Møbelbutikkene til ett eller annet vesen for feilinformasjon. Det du får i pakken din ligner slett ikke på de fine bildene i brosjyren. Verken før eller etter montering, spør du meg.

Tenk om du stakk innom blomsterbutikken for å kjøpe en bukett roser, og fikk utlevert en potte, jord, et par frø + et A4 ark med tvetydig bruksanvisning? Da hadde det blitt mange tomme blomstervaser rundt omkring i de norske hjem ja..

Satt akkurat og tenkte på denne utviklingen jeg. For for ørten tiår siden, den gang jeg var tilnærmet ung, da var det Ikea som hadde disse selvmonterings-møblene som kjennemerke. Nå er det kun unntaksvis du får levert det du tror du har kjøpt, på omtrent alle møbelbutikker uansett navn, eller kjede.

Gruer meg til den dagen jeg trenger nytt kjøleskap, ny tv, eller en eller annen elektronisk duppedings, som jeg så går til innkjøpt av, for så når jeg pakker opp pakken hjemme, finner tusen ledninger, chips, en liten loddebolt og en mengde små durterr jeg ikke har peiling på hva er. Da blir det en stund til at prouktet kan tas i bruk ja.

Men akkurat nå skal jeg pleie en tommeltott som var så uheldig at den stilte seg i veien for en bitteliten spiker som skulle spiktes inn i en av fjølene på den greia jeg kjøpte i dag. En skuff har kommet på plass, mens 45 andre fjøler venter på å bli satt sammen, slik at de kan bli til 9 skuffer til. Og møbelet begynner nå, etter flere timers jobbing, å ligne litt på det jeg trodde jeg kjøpte..

Neste gang skal jeg legge 300 kroner ekstra på disken. For da vet jeg at det jeg betaler for, er det jeg får.

Inkassosalær og staten

Dette ble skrevet for ett par år siden, men er vel like aktuelt for mange nordmenn i dag også.

Staten driver med et dobbeltspill når de sier de vil bekjempe fattigdom.

Jeg er fortvilet over retningslinjene staten har gitt inkassoselskaper, hvor de kan ta salærer som rett og slett er ågerrenter. Pengeinnkrevere i gamle dager var rene engler. De som er fattige, og ikke vet når de får råd til å betale en regning, tar ikke opp telefonen for å ringe inkassoselskap for å si at de ikke kan betale. Det er tungt nok som det er.

Selv om en ringer, kan en være så uheldig at en betaler ett par dager for sent. Da har de jo etter retningslinjer fra staten, lov til å legge på dobbelt gebyr, for da har det jo gått x-antall dager siden kravet ble sendt ut. Og en får regning på et ekstra gebyr selv om opprinnelig regning er betalt.

Disse gebyrene MÅ DET GJØRES NOE MED! regninger på 200 kroner tar kun en liten tur innom et inkassoselskap før den blir på 650 kroner. Hvor er logikken?? Når en ikke har 200 kroner, så har en i alle fall IKKE 650 kroner!

Og dette gjøres med statens velsignelse. Inkassoselskaper blir drevet av fattige i norge, fattige som blir ENNÅ fattigere på grunn av de samme selskapene.

Falsk trygghet

Hundene formelig krøp omkring og prøvde å gjøre seg usynlige, samtidig som de forsøkte å være så nær som mulig. De la seg ned ved føttene mine, uten å bevege så mye som en liten øreflipp, lå de der som om de ventet på noe, og ville søke trygghet rundt matmor før stormen brakte løs.

Det de derimot ikke visste, var at de søkte seg inn mot den mystiske roen midt i sentrum av en Tornadao ……